Karen – 16. September 2019 #GangsperrAlarm

And why do we fall, Bruce? So we can learn to pick ourselves up. …

Alfred ‘Glassman’

I dag ble vi servert en test av de sjeldne her på verftet. Karen var på besøk med sin runde personlighet, sitt brede glis og sin vemmelige brodd. I senter av tavla stod en ensom øvelse. Vi skulle ta wallballs. 150 wallballs. For. Time.

Og testen var en heroisk seilferd som avslørte kappekledde heltinner og tragiske helter. Og noen seilte i motvind, andre i vakker varm medvind. Et par gråt, noen lo, ingen spydde. Men. La meg nå ikke øse verbose verbaler lenger, men la meg fortelle om dagen.

Raminta var en demon i dag. Hun bestemte seg for å ta det som det kom. Hun hadde ikke gjort wallballs før, men lærte fort. Da økten startet svingte Raminta armene og hoftene skrek igang og jernblikket seg nedover øynene. OG borte var sorgen og borte var gleden. Det var bare et mål. Wallballs. Og jaggu meg klarte ikke Raminta å fullføre 150 wallballs. Sterk prestasjon. En prestasjon som tiltrakk seg Bente og Nils Rune og flere måpende, forbløffede, forferdede tilskuere som heiet henne i mål. Tommel opp.

Anett hadde vært syk, og syntes det var tungt men deilig. Men men sa hun, jeg tok da hvertfall en tyngre ball i dag. Jeg gjorde det litt bedre. Tommel opp Anett for at du er sterk og ser det gode og det vakre i det tunge.

Kristian får utdelt årets jernmannpris. Han stod i det og kjempet skikkelig. Tommel opp!

De i 60+ løfter markløft i dag. De var råsterke! Andy er stolt av dem. De er gode.

Gro sank ned i dødens sofakledde dal etter økten i dag. Hun skulle hente barn på orkesterøving. Hadde det ikke travelt. Men Gro hadde mange mange tanker. Kanskje ikke alle var like gode.
For Gro har hatt sommer og Gro har kost seg og og Gro gleder seg til open. Men i dag var hun ikke helt hundre prosent fornøyd med egen prestasjon. Kroppen var tung, ballen var tung, og økta var tung.

Men her er det viktig å vite noe. Undertegnede er jo en gresk gud. Undertegnede drar opp tusenvis av kg og kan løpe syv greske mil med bare et skritt. Undertegnede har en kondis av en annen underverden, og en kjeve med rumpe i. Men jeg er også dødelig.
Og jeg har også feilet. Og også tenkt at jeg ikke riktig strakk til. Men undertegnede har også lært at i perioder skal ballen være tung og beina tunge også, og av og til vil jeg skuffe meg selv og kanskje forverre meg og kanskje treningen blir tung og dørstokkmila lang og kanskje her så tenker jeg at jeg ikke blir bedre og at verden var ond, og vakker bare på vonde måter, og at disse folkene på instagram og ved min side er bedre og…

Jeg slutter der.
Bare vit at det vil være tunge dager. Og ikke mål deg selv etter din tyngste linje. Du er god. Du trente. Det viktigste når en faller av hesten, er å reise seg igjen og igjen og igjen. Det viktigste er at du var her, at du levde, at du lo. Å trene på det jevne er det aller beste for kroppen din. Og gu kor kjekt det er.

Med ønske om en vakker og (litt) gangsperr morgendag!

Team Verftet ❤️

Leave a Comment