Open 20.1 – 11. October 2019

Bittersøt er min dag idag. Open 2020 ruller sin røde løper inn på verftet, samtidig har jeg min siste time for nå. Under dyna og puta og senga mi har jeg en liten, firkantet boks med sølvlås hvor jeg daglig legger bort biter av uoppbrukt poesi. Normalt samler den støv. Men idag har jeg åpnet kisten min og dratt ut årtier for å legge dem bare for dere. Men første ting først.

I dag observerte jeg dere alle dyppe tærne og kroppene og den siste vakre biten av sjelene dere ned i 20.1. 10 runder. 8 G2OH. 10 Bar Facing Burpees. Cap 15 min. Hanne satt fast etter økta. Thor mente at det hadde vært gunstig å tatt powersnatch. Helge var sliten men fornøyd.Når økta først ble annonsert styrte mine impulser og tanker meg til myke lipper og åpne hjerter. For økta følger den amerikanske marinens prinsipp, kalt KISS.

«Keep It Simple Stupid»

KISS sier at enkelthet bør være et styrende prinsipp i en rekke prosesser. Uttrykket ble mye brukt rundt 1960. Det ryktes at på den tiden var Dave Castro så vidt ikke i live, men vår djevelske venn lyttet til verden fra den spesielle plassen i helvete hvor han filte horna sine ned og øvde på å late som om han ikke var en ildpustende demon. For økta i dag er enkel. Dum. Dumt enkel. Nesten ond. For enkeltheten skrur opp intensiteten 10.000%.

Til og med taktikeren Froning og Panchik hadde lite å komme med på øktas premiere i natt. Just go for it. It’s gonna suck!sa Rich, og Scott sa at det handlet om å holde ut.

Open 20.1 er djevelsk enkel. Det er lite å tenke på, men mye å gjøre, og det er ingen plass å ta en naturlig pause. Du kan alltid ta en burpee til. Det handler om å være sterk og å finne et tempo hvor vi ikke knekker for tidlig. Og sterke var vi! Gjør som Andy, del opp G2OH fra start, men holde deg gående på burpees. Spesielt sterk i dag var Raili, og Roy som hadde sin første time ! #Braveheart

I annet nytt skal lokalet bli vakkert. Vi fjernet mattene i dag slik at byggmestrene kan rolpe rundt i helgen. Det betyr at i neste uke ser verftet sykt pent ut, som en kjønnsmoden Zebra med nyere, rettere striper. Ta likevel til etterretning at doforholdene i morgen kan være litt vanskelige, så gå på do før BAF! #DoIt

Men så. Dette blir Vegard L. Lindter Jr. sin siste blogg på en stund. Jeg har som vane å skrive dikt om de ansatte/elevene jeg likte på arbeidsplassene mine, men jeg likte ingen på verftet så dere får ikke dikt. Neida. Jeg liker alle, men et dikt til 200+ personer blir litt gjevt for mitt hjerte.

Vil likevel åpne meg opp litt og si at verftet er ganske genialt. Og for meg er verftet slutten av en lang lang reise mot noe jeg ikke visste eller trodde fantes; et veritabelt Soria Moria, eller Isla de Muerta. For jeg har trent en del opp igjennom årene. Skrytealarm. Jeg har trent i store byer som London, og på store sentre og ved siden av nasjonallaget i vektløfting i Skottland. Jeg trente også i et skur i Skånevik da jeg bodde i en garasje der. Jeg har løpt langt alene. Benket alene. Vært mye alene. Og av og til var det kaldt og av og til var det varmt. Jeg har et sterkt hjerte for den ensomme, stille lidelsen. Men jeg savnet noe overalt jeg trente. Jeg prøvde alt for å finne noe som passet. Stretchy Jeans. Nytt belte. Nytt senter. Men ingenting var helt for meg.

Så inviterte Vebjørn meg til å bli med på verftet.
Det var vakkert. Fordi mennesker er sosiale dyr. Vår livskvalitet er et resultat av forholdene vi har og stedene de lever og ånder på. Og verftet har samlet en stor rekke folk som snakker sammen og som elsker alt som skjer. Det har samlet smilende folk som Thor, og Torgeir og Christine. Det har samlet de stille og de kjempende, som Mathilde. De kjempende og de harde og de stive, som Geir og O2. Det har samlet de tvilsomme. Det har samlet de nye. Hilde. Barbro. Og de flinke. Og de dårlige. De kule, som Stian. Eskild er også kul. Og alle som heter Anette er kjekke å ha på timen. Og Hedda er der med seg selv og det samme er Koffe, som stille sitter og tenker tanker på svensk. Og Patrik er der og Hanne også. Også har vi noen som kan alt og noen som kan litt. Og noen snakker høyt, men alle snakker sammen. Og det syntes jeg var viktig for meg. Det sosiale. Community er kult sier Kjellaug. Verftet, i mine øyne, er et sted for de dansende og de drømmende. Og de vakre.

Og det har jeg satt umåtelig mer pris på en masse kg i markløft eller tatoveringer eller folk som trener hele tiden. Jeg har lun humor og en rar sjel, og få venner. Derfor må jeg si at en ensom sjel fant en stor varm plass i verftet. Og det er noe jeg vil savne, drømme om, og forhåpentligvis komme dansende tilbake til.

Verftet har hjulpet meg gjennom mange mørke midnatter <3

Client.

Signing. Out.

<Delete detail>

Adjø 😍 Team Verftet

NB! Jeg kommer for å danse på julebordet! Og sikkert innom av og til!

Leave a Comment